Lavkonjunktur – hva betyr det for min bedrift?

Hva er lavkonjunktur?

Konjunktur er et begrep som beskriver tilstanden i samfunnsøkonomien som helhet. Konjunkturen kan være enten høy eller lav. Høykonjunktur betyr at økonomien er i god form, at arbeidsledigheten er lav og at bedriftene kan få avsetning for sine produkter og produsere mer.

Ved lavkonjunktur er det motsatt. Arbeidsledigheten øker, forbruket går ned og mange bedrifter blir tvunget til å legge ned eller redusere produksjonen.

Konjunkturen går vanligvis opp og ned i et relativt regelmessig og forutsigbart mønster som kalles konjunktursyklus. Tidsperioden mellom toppene og dalene i konjunkturen er normalt omtrent fem år, eller noe lenger.

Hvilke faktorer styrer konjunkturen?

Konjunkturen styres av en rekke ulike faktorer som er vanskelige eller umulige å påvirke for et lands ledelse og institusjoner. Uro på den internasjonale arenaen, for eksempel på grunn av pandemier, krig samt handelsavtaler og relasjoner mellom land, kan ha en betydelig innvirkning på konjunkturen i enkeltland.

Høye markedsrenter, et svakt boligmarked og den generelle veksttakten i et land kan også ha en negativ innvirkning på konjunkturene.

Et lands sentralbank kan i noen grad påvirke svingninger i konjunkturene ved å heve eller senke styringsrenten. I visse situasjoner kan inflasjonen stige til altfor høye nivåer. For å holde inflasjonen på et passende nivå kan sentralbanken senke renten for å bremse inflasjonen og unngå en krasj senere. I Sverige har Riksbanken i oppdrag å holde inflasjonen på 2 prosent eller deromkring.

Hva skjer ved lavkonjunktur, og hvordan påvirker det min bedrift?

Effekten av en lavkonjunktur er at etterspørselen etter bedrifters varer og tjenester går ned. Dette fører til at bedriftenes inntekter reduseres og ofte at de må kutte ned i virksomheten.

Dette fører igjen til at de blir tvunget til å si opp ansatte, produsere mindre og kjøpe inn færre tjenester, råvarer og annet som trengs i virksomheten. Effekten av dette blir i lengden at enda flere bedrifter blir negativt påvirket.

Effekten av ovennevnte forhold kan få en kaskadeeffekt og føre til at konjunkturene blir enda dårligere. Statens skatteinntekter blir dermed lavere og mulighetene for å foreta samfunnsinvesteringer dårligere.

Lavkonjunkturen påvirker også etterspørselen på børsen og gjennomsnittlig aksjeverdi synker. En lavere aksjeverdi betyr igjen at bedriftene ikke har samme mulighet til å skaffe kapital ved å selge sine aksjer.

Hva bør min bedrift gjøre i en lavkonjunktur?

Hvordan en bedrift skal tilpasse seg og klare seg gjennom en lavkonjunktur er veldig individuelt. Hvilke tiltak som er best egnet, kan variere sterkt avhengig av hvilken bransje eller nisje du opererer i, hvilken kundegruppe bedriften henvender seg til og hvordan forholdene er i akkurat din bedrift. Det er imidlertid visse tiltak som generelt har vist seg å være effektive.

1. Reduser bedriftens kostnader

I en lavkonjunktur synker etterspørselen etter bedriftens produkter og inntektene går ned. Derfor er det viktig å ta kontroll over bedriftens kostnader og raskt tilpasse økonomien til den rådende situasjonen. Kanskje kan dere redusere visse utgifter eller til og med eliminere dem helt?

2. Ta kontroll over bedriftens likviditet

Likviditet er en viktig faktor for bedriftens økonomi og stabilitet. Det er alltid viktig å ha god likviditet, spesielt i lavkonjunkturer. Det er flere ting du kan gjøre for å opprettholde god likviditet i bedriften, for eksempel å se over faktureringsmetodene slik at du får betalt av kundene raskere. En annen måte er å midlertidig senke prisen på produktene dine for å ta større markedsandeler og posisjonere deg bedre i forhold til konkurrentene.

Det første skrittet mot bedre likviditet er å lage et likviditetsbudsjett. Med et likviditetsbudsjett i ryggen får du et godt bilde av situasjonen i bedriften din, kan raskt iverksette tiltak og unngå ubehagelige overraskelser.

3. Gjennomgå bedriftens virksomhetsområder

En måte å overleve en lavkonjunktur på er å gjennomgå bedriftens virksomhet i sin helhet. Er det virksomhetsområder som er mindre lønnsomme? Da kan det være på tide å kutte ned på disse eller avvikle dem helt. På samme måte kan det være klokt å omdirigere ressurser til de delene av virksomheten som genererer størst inntekter.